Debatt: Hvor er Norges ryggrad når en nordmann fengsles i Vietnam?

Regjeringen må kreve en uavhengig undersøkelse av hvordan Thuan Duc Nguyen (bildet) havnet i vietnamesisk varetekt, skriver innleggsforfatterne.

For oss som står Thuan Duc Nguyn nær, oppleves dette som et svik.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger.

Mens den norske statsborgeren Thuan Duc Nguyen (52) sitter fengslet i Vietnam, anklaget for terrorvirksomhet på et grunnlag vi mener er absurd, har Norge undertegnet en frihandelsavtale med landet. For oss som står ham nær, oppleves dette som et svik.

Hva er egentlig en nordmanns frihet verdt, dersom nulltoll på laks veier tyngre enn grunnleggende menneskerettigheter?

Den 15. september reiste Thuan og hans australske venn Hiep Tran til Kambodsja for å møte menneskerettighetsaktivister. Få dager senere forsvant de. Bagasjen sto igjen på hotellet, og Thuan hadde allerede betalt flybillettene til Bangkok og videre hjem til Norge.

Ti dager senere kom sjokkbeskjeden fra Vietnam: Mennene var pågrepet, anklaget for ulovlig grensekryssing og terrorvirksomhet. I dag sitter Thuan i varetektsfengselet B34 i Ho Chi Minh-byen.

Vi mener vietnamesiske myndigheters forklaring ikke henger sammen. Hvorfor skulle en norsk statsborger, som kan reise visumfritt inn i Vietnam, forsøke å krysse grensen ulovlig og samtidig gi avkall på en betalt hjemreise?

Hiep Tran har ifølge familien forklart gjennom australske diplomater at han ikke reiste inn i Vietnam frivillig. Human Rights Watch omtaler saken som en tilsynelatende bortføring. Hvis dette bekreftes, står vi overfor et alvorlig tilfelle av transnasjonal undertrykkelse og et mulig brudd på folkeretten.

Thuan er ingen terrorist. Han er en familiefar fra Lørenskog som gjennom mange år har arbeidet fredelig for demokrati, religionsfrihet og menneskerettigheter. Han har diabetes, er avhengig av daglig insulin og trenger oppfølging for nyreproblemer. Likevel tok det nesten en måned før norske diplomater fikk møte ham.

Midt under dette valgte Norge å undertegne frihandelsavtalen mellom EFTA og Vietnam. Regjeringen fremhever økonomiske gevinster, bedre markedstilgang og tollkutt på laks og makrell.

Vi forstår at handel betyr arbeidsplasser. Men vi kan ikke akseptere at Norge gjennomfører en slik undertegning med et land som holder en norsk statsborger fengslet under så alvorlige og omstridte omstendigheter.

Avtalen skulle vært satt på vent til Thuan var løslatt og trygt tilbake i Norge. Undertegnelsen ga norske myndigheter en anledning til å legge politisk press på Vietnam. Ved å signere mens Thuan fortsatt satt fengslet, lot regjeringen denne muligheten gå fra seg.

Norge liker å fremstå som en forsvarer av menneskerettigheter og internasjonal rett. Men prinsipper som bare forsvares når det ikke koster noe, er ikke prinsipper. De må også gjelde når økonomiske interesser står på spill.

Vi anerkjenner at Utenriksdepartementet arbeider diplomatisk, men diplomatiske forsikringer er ikke nok. Når en norsk statsborger kan ha blitt bortført fra et annet land, og fengslet på grunnlag av anklager vi mener er grunnløse, må det få konsekvenser for Norges forhold til landet som holder ham.

Regjeringen må kreve en uavhengig undersøkelse av hvordan Thuan havnet i vietnamesisk varetekt, sikre ham nødvendig medisinsk behandling og bruke den politiske innflytelsen Norge fortsatt har til å arbeide for hans løslatelse.

Hjemme på Lørenskog sitter barn og venter. For dem handler ikke dette om eksportinntekter eller tollsatser. Det handler om å få pappa hjem.