Pårørende til savnet nordmann har engasjert Elden Advokatfirma – anmelder Vietnam og Kambodsja for tvungen forsvinning: – Ingen har fått møte ham
Stilet til: Norwegian police
Publisert: 08.10.2026
Thuan Duc Nguyen (52) forsvant i Kambodsja 18. september og dukket opp i vietnamesisk varetekt. Først onsdag kveld, nitten dager senere, fikk norske myndigheter vite hvor han holdes, og ingen har ennå fått møte ham. Familien har engasjert Elden Advokatfirma ved advokatene Maria Hessen Jacobsen og Aleksander Hatlem. Saken anmeldes nå til norsk politi som tvungen forsvinning, med krav om at politiet etterforsker saken.
Thuan Duc Nguyen er norsk statsborger, farmasøyt og har bodd i Norge siden 1989. Han bor nå i Lørenskog med kone og to barn. Thuans far dro som båtflyktning fra Vietnam, og Thuan kom senere gjennom familiegjenforening. Han har i en årrekke arbeidet for demokrati, menneskerettigheter og religionsfrihet i landet han flyktet fra, som medlem av den prodemokratiske organisasjonen, Viet Tan, som jobber for demokrati og menneskerettigheter i landet. I det arbeidet har han hatt kontakt med flere norske folkevalgte og Utenriksdepartementet.
Den 15. september fløy han fra Bangkok til Phnom Penh sammen med den australske aktivisten Hiep Tran for å møte vietnamesiske menneskerettighetsforkjempere. Siste livstegn kom om morgenen 18. september, da de to var på vei til Kaoh Andaet sør i Kambodsja. Returflyet til Bangkok dagen etter gikk uten dem, ifølge flyselskapet gikk de aldri om bord.
I ti dager fikk verken familien eller norske myndigheter svar på hvor han var. Først 28. september opplyste Vietnams sikkerhetsdepartement at han var pågrepet sammen med to andre: den australske statsborgeren Hiep Tran (51) og Thai Cong Truong Son (46). Ifølge sikkerhetsdepartementet ble de tre tatt av grensevakter ved grenseposten Mỹ Quý Tây i Tây Ninh-provinsen den 18. september, idet de forsøkte å ta seg ulovlig inn i landet, og de hevder at Thuan skal ha hatt med seg to falske vietnamesiske ID-kort i tillegg til sitt norske pass. Dagen etter ble de overlevert til politiet. Først 28. september ble det kjent at de var siktet for terrorisme og dokumentforfalskning og besluttet varetektsfengslet. Vietnamesiske myndigheter hevder også at de tre har «tilstått» medlemskap i Viet Tan og planer om terror og sabotasje, uten at familie, norske myndigheter eller noen uavhengig advokat har fått møte dem. Etter vietnamesisk straffelov risikerer Thuan antakelig en fengselsstraff på 10-15 år.
Familien og Viet Tan avviser denne fremstillingen. Vietnamesiske myndigheter har ikke fremlagt noen bevis for sin påstander. De to reiste lovlig inn i Kambodsja. Reiseruten viste ingen planer om å krysse grensen til Vietnam, og grenseposten vietnamesiske myndigheter viser til, Mỹ Quý Tây, ligger over 130 kilometer i luftlinje fra Kaoh Andaet, dit de to var på vei om morgenen.
Allerede før Vietnam vedgikk pågripelsen, hadde familiene klaget saken inn for FNs arbeidsgruppe for tvungne forsvinninger. Human Rights Watch beskriver Viet Tan som et opposisjonsparti som arbeider åpent og lovlig i en rekke land, men som vietnamesiske myndigheter har stemplet som terrororganisasjon.
– Thuan og Hiep reiste lovlig inn i Kambodsja og brøt ingen lover der. Min bror har i mange år arbeidet åpent for menneskerettigheter og religionsfrihet i Vietnam, med åpne kort overfor både norske folkevalgte og Utenriksdepartementet, sier Thien Duc Nguyen, bror av Thuan.
Thuan har diabetes og er avhengig av insulininjeksjoner hver dag, i tillegg til annen fast medisin. Først onsdag kveld 7. oktober, nitten dager etter pågripelsen, fikk den norske ambassaden opplyst hvor han holdes i varetekt.
– Vi meldte ham savnet til politiet, Utenriksdepartementet, ambassadene og FN samme uke som han forsvant. Nå vet vi endelig hvor han sitter, men ingen av oss har fått snakke med ham, og ingen fra Norge har sett ham, sier Thien Duc Nguyen.
Det er gode grunner til å være bekymret for varetektsforholdene i Vietnam, og om helt grunnleggende menneskerettigheter blir ivaretatt, slik som tilgang til livsnødvendige medisiner, sier advokat Maria Hessen Jacobsen.
Et kjent mønster
Dette er ikke første gang vietnamesiske opposisjonelle forsvinner i utlandet og dukker opp i vietnamesisk varetekt. I juli 2017 ble den tidligere oljetoppen Trinh Xuan Thanh, som hadde søkt asyl i Tyskland, bortført fra en park i Berlin av vietnamesisk etterretning. Tyskland utviste en vietnamesisk etterretningsoffiser, og en medhjelper ble dømt i tysk rett. I januar 2019 forsvant journalisten Truong Duy Nhat i Bangkok, dagen etter at han hadde søkt asyl hos FN. Han dukket opp i fengsel i Hanoi og ble senere dømt til ti års fengsel. I april 2023 forsvant YouTuberen Duong Van Thai fra hjemmet sitt i Thailand, der han var anerkjent som flyktning av FN. Dagen etter meldte vietnamesisk politi at han var pågrepet for «ulovlig innreise».
– Forklaringen om ulovlig grensepassering er brukt før, i saker der det senere er dokumentert at personen ble hentet med makt. Når det samme nå rammer en norsk og en australsk statsborger, kan ikke norske myndigheter legge vietnamesiske myndigheters versjon til grunn, særlig når det ikke blir fremlagt noen bevis, sier advokat Maria Hessen Jacobsen i Elden Advokatfirma.
Anmeldt som tvungen forsvinning
Familien har engasjert Elden Advokatfirma for å bistå i saken. Som første skritt vil advokatene anmelde forholdet til politiet som tvungen forsvinning etter straffeloven § 175 a. Anmeldelsen retter seg mot personer som har handlet på vegne av den vietnamesiske staten, og mot ledere som har latt dette skje. Det må også etterforskes om kambodsjanske myndighetspersoner har medvirket til at Thuan har blitt bortført. Advokatene forventer at etterforskningen legges til Kripos, som har det nasjonale ansvaret for internasjonale forbrytelser og for saker som krever samarbeid med utenlandske politimyndigheter.
Straffebudet ble vedtatt i 2019 og gjennomfører FNs konvensjon om beskyttelse mot tvungen forsvinning. Det rammer den som på vegne av en stat bidrar til at noen frihetsberøves, samtidig som frihetsberøvelsen nektes vedgått eller det forties hva som har skjedd med personen eller hvor vedkommende befinner seg, slik at den frihetsberøvede unndras fra lovens beskyttelse.
– Dette er skoleeksempelet på en tvungen forsvinning. En norsk borger blir borte i ett land og dukker opp i fengsel i et annet. I ti dager nektet vietnamesiske myndigheter å vedgå at de hadde ham, og i ni dager til holdt de tilbake hvor han satt. Fortsatt har ingen fått møte ham. Det er nettopp denne tausheten loven er laget for å ramme, sier Hessen Jacobsen.
Loven stiller ikke krav om at gjerningspersonen har deltatt i selve bortføringen. Også den som bidrar ved å nekte å vedgå frihetsberøvelsen, eller ved å holde tilbake opplysninger om hvor den frihetsberøvede befinner seg, kan straffes. Ledere som overser at underordnede begår en tvungen forsvinning, og som unnlater å gripe inn, har et selvstendig straffansvar.
– Vietnams egen forklaring gjør ikke saken bedre. Selv om man legger den til grunn, satt en norsk statsborger fengslet i ti dager uten at familie, norske myndigheter eller noen advokat fikk vite det. Deretter tok det ytterligere ni dager før det ble opplyst hvor han var. Også det er en frihetsberøvelse der det forties hva som har skjedd med den frihetsberøvede, sier Hatlem.
Norsk politi har myndighet til å etterforske
Straffeloven gjelder også for handlinger begått i utlandet, når handlingen er rettet mot en norsk statsborger og har en strafferamme på seks år eller mer. Norge har dessuten sluttet seg til FN-konvensjonen mot tvungen forsvinning og forpliktet seg til å undersøke slike anmeldelser raskt og upartisk.
– Dette er ikke en sak norske myndigheter kan skyve fra seg som et anliggende for Vietnam og Kambodsja. Loven er klar på at norsk politi har myndighet til å etterforske, og konvensjonen pålegger Norge å gjøre det. Samtidig er Kambodsja tilsluttet konvensjonen, og de vil ha en særlig plikt til å samarbeide med norsk politi. Etter konvensjonen må de framlegge alle bevis de har til rådighet, sier Hessen Jacobsen.
En norsk etterforskning kan gi familien det de ikke får fra vietnamesiske myndigheter: en uavhengig kartlegging av hva som skjedde den 18. september og hvem som sto bak. Norsk politi kan sikre og analysere digitale spor fra telefon som posisjonsdata, meldinger, reisebestillinger og betalingsdata, avhøre vitner i Norge og be om bistand fra kambodsjanske og australske myndigheter. Da Trinh Xuan Thanh ble bortført i Berlin, rekonstruerte tysk politi hendelsesforløpet ved hjelp av GPS-data fra bilen, overvåkningskameraer og telefonen han mistet på stedet.
– Sporene etter hva som skjedde den morgenen finnes i telefoner, nettverk og bookingsystemer som norsk politi kan få tilgang til. Jo lenger politiet venter, desto mer forsvinner, sier advokat Aleksander Hatlem i Elden Advokatfirma.
– Familien har krav på å få vite hva som har skjedd med ham. Det er selve kjernen i vernet mot tvungen forsvinning. En etterforskning i Norge sender også et tydelig signal om at norske borgere ikke kan plukkes opp i et tredjeland og føres over en grense uten at det får konsekvenser, fortsetter han. Ei heller kan de holde norske borgere i varetekt, uten å ivareta grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper eller å opplyse til norske myndigheter hvor disse er.
Ber norske myndigheter om å kreve tilgang
Parallelt med anmeldelsen ber familien Utenriksdepartementet om å jobbe for at noen fra norsk side får møte Thuan umiddelbart, og om å kreve av Vietnam at han får nødvendig medisinsk oppfølging og tilgang til advokat etter eget valg.
– Vi er takknemlige for støtten familien har fått fra Utenriksdepartementet og ambassadene så langt, og vi stoler på at norske myndigheter fortsetter å presse på til saken er løst. Men vi trenger å vite umiddelbart at han er i live, får nødvendig oppfølgning og at noen fra norsk side får se ham, sier Thien Duc Nguyen.
Australias statsminister Anthony Albanese har personlig og offentlig uttalt seg om saken og sagt at regjeringen engasjerer seg direkte overfor Hiep Trans familie. I Norge har saken så langt vært håndtert og kommentert av embetsverket i Utenriksdepartementet. Familien mener Utenriksdepartementet bør kreve svar fra Vietnams ambassadør i Norge, Le Thi Thu.
– Utenriksdepartementet har opptrådt ryddig overfor familien, og vi vet at ambassaden i Hanoi arbeider med saken. Men når en norsk borger er bortført og i nitten dager holdt på ukjent sted, må budskapet komme fra øverste politiske nivå. Australias statsminister har vært tydelig. Familien forventer den samme tydeligheten fra norsk politisk ledelse, og de trenger et livstegn, ikke bare en bekreftelse på hvor han er fengslet. Når Vietnam først åpner for et besøk, kan ikke besøket vente en uke på grunn av ferieavvikling ved ambassaden, sier Hessen Jacobsen.